Sherlock Holmes ble tilkalt når andre detektiver ikke klarte å løse krimgåten. Sherlock og dr. Watson klarte å finne riktige leads (ledetråder) blant dagligdagse ting og sammenhenger, som ingen andre fant.
Riktige leads er den tøffeste utfordringen for markedssjefer, salgssjefer og CEOer som skal markedsføre i oljebransjen, energi og maritime. Hva er de fem andre utfordringene? Hvordan løse dem?
I september ble den årlige undersøkelsen State of Inbound presentert av HubSpot, med svar fra 4.500 personer fra 132 land. De fleste er små- og mellomstore bedrifter (SMB) på bedriftsmarkedet.
Den 65 sider lange rapporten inneholder mye spennende for CEOer og ledere med salgs- og markedsansvar, som i vår hardt prøvede oljebransje, energi og maritime næring.
Akkurat nå jobber mange med strategi og planer for 2017. Så la oss se på noen interessante funn i undersøkelsen:
Hva er de 6 tøffeste utfordringene bedrifter opplever innen markedsføring og salg, akkurat nå?
Nummer 1 er å finne gull blant gråstein.
* For nye lesere, et "lead" er en identifisert person hos en potensiell kunde (bedrift) som befinner seg veldig tidlig i en mulig kjøpsprosess, men langt unna å bli kunde ennå.
Et lead kan for eksempel være teknisk sjef hos et rederi i Fosnavåg eller Fairbanks med en CEO som ønsker å spare 20 % kostnader på driften.
Teknisk sjef er for øyeblikket lykkelig uvitende om at deres hybridteknologi kan være en aktuell løsning. (Eller finn et eksempel fra din egen bransje :))
Sherlock ville sagt at denne tekniske sjefen en ledetråd (et lead) blant mange hundre eller tusen leads, det spørs hvor lokalt eller globalt deres marked er.
Felles for alle:
1. Mange leads blir det aldri noe av
2. Noen leads blir kjøpeklar tidligere enn andre
3. Enkelte ganger taper dere leads til dyktige konkurrenter
Tusenkroners-spørsmålet:
- Hvordan skille gull fra gråstein til riktig tid, som Sherlock Holmes?
Den utfordringen treffer midt i hjertet på markeds- og salgsfunksjonen deres:
Et lead har vi lite faktaopplysninger om. La oss si at dere fikk visittkortet til teknisk sjef på Nor-Shipping for tre år siden og registrerte det i CRM-systemet.
• Relasjonen til teknisk sjef må pleies, inntil vedkommende er klar for å vurdere deres løsninger. Det kan ta uker, måneder eller år
• Denne kundepleien kaller vi modning av leads (lead nurturing) og vil for en middels norsk bedrift omfatte flere hundre eller tusen leads, i ulike kjøpsfaser
Kjernen i oppgaven er å forstå og besvare alle spørsmål og muligheter som dukker opp hos kunden, langs hele kjøpsprosessen. Fordi antall leads er så høyt må markedsføringsarbeidet foregå én til mange.
Når markedsavdelingen har gjort jobben sin med å pleie og sile (redusere) antall leads, har salgsavdelingen muligheten til å komme i personlig kontakt med kunden 1:1.
Ofte vil den første kontakten skje på kunden sitt initiativ.
• Med mindre det er liten tilgang på leads, skal en selger kun kontakte salgskvalifiserte leads
• Et salgskvalifisert lead er både interessert i oss og interessant for oss, altså en reell mulighet
Her er det svært viktig å ha tydelig rolleavklaring og leveranser mellom marked og salg, for at salg skal jobbe mest mulig effektivt og øke sin hit-rate.
Les også: B2B markedsføring: Kostnad eller bidrag til bunnlinjen?
2. Øke trafikken til nettsidene
I teorien er det enkel matematikk: Jo flere leads bedriften har i toppen av kjøpstrakten, jo større sannsynlighet for flere salgskvalifiserte leads og kunder mot bunnen av trakten.
Det er definitivt viktig å knekke koden på hvordan man genererer leads. Det dekket vi under punkt 1.
Bedriftenes utfordring nummer 6 peker på muligheten til å redusere kostnadene gjennom å innføre digitale løsninger i markedsføring og salg.
Er det salgsavdelingen sitt ansvar å generere og bearbeide leads? Da kan besparelsespotensialet være stort ved å la markedsavdelingen ta oppgaven.
Kostnadene for markedsføring og salg utgjør i mange bedrifter 10-20 prosent av de totale kostnadene, ofte mer. Selv om det viktigste poenget med digitalisering i marked og salg er bedre resultater på topplinjen, så kan kostnadsbesparelsen alene utgjøre forskjellen mellom røde og sorte tall på bunnlinjen.